Høns om vinteren

Lille-tuppa har ikke noe imot snø eller kulde og er gjerne den første ut av hønsehuset selv om det er mye snø.

Det er mange spørsmål knyttet til hønsehold på vinterstid og vi får ofte spørsmål fra bekymrede hønseeiere om snø og kulde, stell og mating, og hva man bør se etter og ta hensyn til.

Når høsten kommer og dagene blir kortere synker temperaturen gradvis vil hønsene få ekstra fjær og mer dun for å holde på varmen. De kan gjerne gjennomgå myting før den nye fjærdrakten er på plass, men det er ikke nødvendigvis noe de gjør hvert år. Når en høne myter skifter den ut fjærdrakten og erstatter den med nye fjær. Høns kan myte èn til to ganger i året, men det er veldig forskjell på rasene. Høns myter gjerne om våren for å kvitte seg med ekstra og overflødige fjær/dun. Og på sensommeren/høsten hvor de bytter ut og tilfører nye og varmere fjær, gjerne ekstra dun, for å sikre seg mot den kalde temperaturen på vinterstid. Noen hønseraser mister fjær gjennom hele sesongen uten merkbar forskjell i fjærdrakten. Så her er det ingen fasit.

Høns tåler nokså mye kulde uten behov for ekstra varme. En viktig tommelfingerregel er at de kan gjerne ha det nokså kaldt så lenge de har det tørt. Om det er vått eller fuktig og kaldt samtidig vil hønsene være mer utsatt for frost og du risikerer at de blir syke.

Kam og hakelapp skal alltid ha en frisk og klar rød farge. Om den blir mørk rød i kantene eller over i blåtoner er det for kaldt. Frostskader på kam og hakelapp kan forekomme og det er viktig at du følger nøye med på utetemperaturen og varmer hønsehuset om du skulle se tegn til frostskader. Om kammen blir lys eller mister rødfarge kan det være tegn på sykdom eller underernæring.

Høns bruker mer energi på vinteren for å holde temperaturen og øker matinntaket betydelig. Ved -15 C vil et dyr ha behov for dobbelt så mye næring som ellers, og en voksen høne spiser set sted mellom 100 og 200 gr kraftfor pr dag. Det vil si at de har behov for mer næringsrik mat på vinterstid. Sørg for å gi de godt med kraftfor, grøntfor og spirer i løpet av vintermånedene, og nok vann. Spirer kan du enkelt lage selv eller dyrke hvetegress.

De er ikke særlig glad i å gå rundt i snø som trekker oppover bena, men de går gjerne ut hvis du måker snøen slik at det er enkelt for dem å tråkke rundt. Det sies at høns med fjær på føttene tåler mer snø og kulde på beina enn andre, men det kan vi ikke si vi har merket noe særlig til. Og vi har hatt mange ulike raser både med og uten fjær på føttene.

Mange høns vil også ha en naturlig pause i eggleggingen på vinterstid. Dette kan justeres ved å varme opp hønsehuset og tilføre ekstra lys på ettermiddag og kveld. Ikke alle raser legger egg gjennom vinteren, og starter opp igjen når våren kommer.

En annen viktig faktor er å se på energinivået. Høns pleier ikke nødvendigvis å være mer stillesittende enn normalt men de kan ofte trekke seg tettere sammen på vaglene for å holde på varmen. Hvis du oppdager et dyr som sitter for seg selv på vaglen eller ligger i rugekassen uten å ruge på egg med hodet bøyd ned og bruser med fjærene kan det være tegn på sykdom eller at det er for kaldt.