Tenk å kunne høste din eget safran – det eksklusive, aromatiske krydderet som ofte omtales som «det røde gullet».
 
Safrankrokus - Crocus sativus - er overraskende enkel å dyrke når den får de rette forholdene. Med noen få løker, en solrik plass og litt tålmodighet kan du oppleve den vakre blomstringen om høsten – og høste ekte safran fra din egen hage.
 
Slik dyrker du den:
Safrankrokus plantes på sensommeren eller tidlig høst, gjerne i august–september. Velg en lun og solrik plass med lett, veldrenert jord. God drenering er spesielt viktig, fordi løkene ikke liker å bli stående våte over lengre tid.
Sett løkene omtrent 5-10 cm dypt og med rundt 10 cm mellomrom. De kan plantes direkte i bakken, i pallekarm, høybed eller i store potter med god drenering. Et solrikt bed mot en sørvendt vegg kan være særlig gunstig i kjøligere klima.
 
Blomstring:
Safrankrokusen blomstrer om høsten, ofte bare noen uker etter planting dersom løkene og forholdene ligger til rette. Etter blomstring utvikler planten smale, grønne blader. La bladverket stå til det visner naturlig – det samler energi som løken trenger til neste års blomstring.
 
Når de vakre lilla blomstene åpner seg, finner du selve skatten inni dem. Hver blomst har tre røde arr, og det er disse som blir til safrankrydder.
Det er også forklaringen på hvorfor ekte safran er så kostbart: Alt må høstes forsiktig, og det kreves svært mange blomster for å produsere en liten mengde ferdig krydder.
 
Høst helst blomstene på en tørr dag, gjerne kort tid etter at de har åpnet seg. Plukk forsiktig ut de tre røde trådene med fingrene eller en pinsett. Unngå å få med unødvendig mye av den lyse delen nederst.
 
Vekstforhold:
Safrankrokus trives best i full sol og veldrenert jord. Den tåler kulde, men kombinasjonen av lave temperaturer og svært våt jord kan være utfordrende. I områder med mye høst- og vinternedbør kan derfor dyrking i opphøyde bed eller potter være en god løsning.
 
Jorden bør være løs og næringsrik uten å være tung og vannmettet. Bland gjerne inn sand, grus eller annet drenerende materiale dersom jorden er kompakt.
Når planten først har etablert seg, kan løkene formere seg og danne stadig større tuer. Det betyr at noen få løker over tid kan utvikle seg til en liten, egen safranavling.
 
Herdighetssone: H5-6.
 
Tørking – nøkkelen til god safran:
Ferske safrantråder må tørkes før de lagres. Legg dem i et tynt lag på et rent og tørt underlag og tørk dem forsiktig. Målet er å fjerne fuktighet uten å ødelegge de verdifulle aroma- og fargestoffene.
 
Etter tørking bør safranen få hvile før bruk. Aromaen utvikler seg videre under lagringen, og resultatet blir et krydder med den karakteristiske dype duften, smaken og den intense gyllengule fargen.
 
Oppbevaring:
Tørket safran bør oppbevares tørt, mørkt og lufttett. Et lite glass med tett lokk plassert i et mørkt skap er ideelt. Beskytt krydderet mot lys, varme og fuktighet, som over tid kan redusere kvalitet, aroma og farge.
 
Oppbevar gjerne safranen som hele tråder og knus bare den mengden du trenger. Før bruk kan trådene knuses lett og trekkes i litt varmt vann, melk eller kraft. Da frigjøres både farge og aroma før væsken tilsettes retten.
 
Safran har en lang historie både som krydder og som tradisjonell medisinplante. Krydderet inneholder blant annet planteforbindelser som crocin, crocetin og safranal, som har antioksidante egenskaper.
 
Å dyrke safrankrokus handler om mer enn å produsere et krydder. Det er gleden ved å plante en tilsynelatende beskjeden løk, se de vakre lilla blomstene dukke opp når mye annet i hagen går mot vinterhvile – og deretter høste noen av verdens mest verdifulle kryddertråder med egne hender.